Onsdag 8. november, presis kl. 12.30, gikk fem spente tyskelever inn dørene på BG Seekirchen og møtte sine vertselever for første gang. Møtet markerte starten på et seks dager langt opphold i Østerrike, i vertsfamilier og med felles undervisning, aktiviteter og prosjektoppgave sammen med elever fra vår Erasmus+ partnerskole.

To dager på reise

Reisa hadde begynt to dager tidligere, da vi en grå mandag morgen rullet ut fra Kongsvinger stasjon på vei mot Stockholm. Der byttet vi til SJ sitt nattog som går hele veien til Berlin, der elevene etter litt godis og film forsøkte å få en god natts søvn i en 6-sengs sovekupé. De lyktes sånn delvis.

Med en times forsinket ankomst i Berlin var det veldig greit å ha Interrail-billett. Da kunne vi bare hoppe på neste avgang mot München. ICE-togene, de raskeste og mest moderne togene til Deutsche Bahn, har restaurantvogn der elevene benyttet muligheten til å kjøpe seg fersk frokost. Endelig fikk de praktisert tysk i en situasjon de hadde tørrtrent på i rollespill på skolen. Det fungerte utmerket!

Etter et kjapt togbytte i München ankom vi Salzburg sent torsdag ettermiddag. Gåturen til hotellet var nok seig for mange, men desto bedre smakte det med brede senger, en varm dusj og østerriksk husmannskost til middag på Andreas Hofer, en tradisjonsrik restaurant i gamlebyen. 

Forventningsfulle tyskelever på stasjonen i Kongsvinger!

På Salzburg Hauptbahnhof

Omvisning i byen

Neste formiddag hadde vi omvisning i byen, og elevene fikk et første møte med både middelalderkloster, domkirke og huset der Mozart, byens store sønn, ble født. 

Endelig fremme, og klare for byvandring i Salzburg. Her ved Mirabellparken, med festningen i bakgrunnen.

Første møte med skolen

Deretter tok vi med oss koffertene våre og satte igjen kursen mot jernbanestasjonen. Denne gangen skulle vi bare ta en 10 minutters togtur til Seekirchen og partnerskolen vår. Første etappe var unnagjort, men det er nå eventyret begynner!

Første møte med skolen. Det er onsdag og alle er spente før de skal treffe vertselevene sine.

Her møtes vi! Til venstre står Gudrun, alias Frau Professor, som akkurat har delt ut ukas program.

Utforskning av saltgruver langt inne i fjellet, workshop på Keltenmuseet, søndagsspasertur opp på festningen, prosjektarbeid i erkebiskopens palass, orkesterkonsert og helt vanlig klasseromsundervisning sammen med våre østerrikske venner. En innholdsrik uke ble avsluttet på stilfullt og tradisjonelt vis på byens eldste «Kaffeehaus» mandag ettermiddag.

På bowling

Bli kjent-kveld og vanlig undervisning

Onsdag var det bli-kjent-kveld i bowlinghallen. Her var det god stemning blant elevene og mye moro.

På torsdag formiddag tok elevene våre del i den vanlige undervisninga til vertselevene. 

Mozart-museum

Elias måler seg med Mozart.

På ettermiddagen hadde vi en avtale på et av byens to Mozart-museer. I Mozarts «Wohnhaus», huset som Mozart-familien bodde i fra Wolfgang Amadeus var 17 år gammel, gikk vi først gjennom utstillingen, før vi fikk se en film om Mozarts liv og musikk på «Mozart Ton- und Bildarchiv». 

Visste dere at Mozart kun var 150 cm? Om man ikke kan måle seg i musikalsk genialitet med Mozart, så kan man i alle fall måle seg med høyden hans.

Salzburgs «hvite gull» – saltet

Neste dag dro vi på heldagsutflukt med partnerklassen vår for å lære mer om det som blir kalt Salzburgs «hvite gull» – saltet.  Dette har blitt utvunnet fra fjellene rundt Salzburg i flere årtusener og gjennom middelalderen sikret saltet byen rikdom, makt og status som et selvstendig land. 

Keltisk bolighus

De som virkelig visste å benytte seg av saltet som handelsvare først, var kelterne, som faktisk var et folkeslag som utvandret til Storbritannia, Frankrike og andre steder fra områdene midt i Europa. Kelterne holdt altså til midt i Europa til å begynne med, og vi lærte på Keltenmuseum hvordan de var fredelige håndverkere med en rik kultur. Vi fikk en engasjerende omvisning der vi lærte masse! 

Vi dro videre med buss til saltgruvene i Halleins fjellside. Der fikk vi høre om om saltutvinning i prehistorisk tid, og videre gjennom middelalderen til vår tid. Kledd som «bergarbeidere» fikk vi togskyss langt innover i fjellet. 

Innimellom guiding og informative filmsnutter rutsjet vi nedover sklier, kjørte båt over en liten saltsjø, smakte på salt og krysset grensen mellom Østerrike og Tyskland mange meter under bakken. 

Det var mye å lære i saltgruvene.

Vi krysset grensa til Tyskland nede i saltgruvene!

En dag med vertsfamiliene

Lørdag fikk elevene fri til å være samme med vertselevene og deres familier og å bruke dagen som de ønsket. På vår Instagram-konto ramlet det inn bilder fra overdådige frokoster, turer i skogen, museumsbesøk og shopping. 

Det aller viktigste ved å være med på denne typen utveksling, er jo nettopp dette: å knytte bånd med andre mennesker på tvers av landegrensene, erfare at folk er folk overalt, og at det som er ukjent og litt skremmende ved å besøke et annet hjem i et annet land blir utelukkende positivt når man har tillit til hverandre og våger å åpne opp for nye opplevelser.

Konsert

Presis kl. 11.00 søndag formiddag hevet dirigenten taktstokken, og Mozarteum-orkesteret spilte verker av Brahms og Strauss. Vi hadde vært så heldige og fått tak i billetter til søndagsmatiné i byens musikalske storstue, Grosses Festspielhaus, og hadde full oversikt over scenen og konsertsalen fra plassene våre helt øverst. Det ble en storslagen konsertopplevelse. 

Vi hadde god utsikt til orkesteret fra plassene våre.

Konserten var en ny opplevelse for mange.

Festung Hohensalzburg

Etter konserten gjorde vi som Salzburgere ofte pleier – tok en spasertur på byfjellet Mönchsberg og over til festningen. Festung Hohensalzburg er nesten 1000 år gammel, og sikret byen mot angrep og ødeleggelser gjennom århundrene. 

Hva er heftigst, å se nedenfra hvordan den troner på toppen av byen – eller å nyte utsikten utover by og landskap fra toppen av festningen? Flere sammenlignet selvsagt festningen der med vår egen festning på Kongsvinger.

Utsikt fra festningen

Gjengen på festningen.

Undervisning med kultursjokk

Den siste dagen sammen med østerrikerne startet som den første, med vanlig skole i flere fag, historie, geografi og matte. De kunne fortelle at klasseromsundervisningen var mye mer tradisjonell der enn hjemme. 

Læreren leste til og med opp karakterene elevene hadde fått, for alle! Dette ble et lite kultursjokk.

Palasset Alte Residenz

Etter lunsj hadde vi en avtale i byen; der fikk vi omvisning i en del av den såkalte «Alte Residenz», palasset til de tidligere fysterkebiskopene. I dag huser deler av palasset et av universitetets biblioteker, og en helt spesiell lesesal: Die Landkartengalerie. 

Under oppussing i 1991 oppdaget man veggmalerier fra rundt år 1600 gjemt under mange malingslag. Veggmaleriene viser kart av europeiske land fra en tid da karttegning og oppdagelsesreiser var i sin spede barndom – og er i all sin ufullkommenhet et unikt vitnesbyrd på hvordan verden så ut for menneskene som levde på den tida. 

Slike «landkart» malt på vegg finner bare to steder i verden – i Vatikanet og i Salzburg. Det vakre «Landkartengalerie» var reservert bare for oss i to timer, mens de norske og østerrikske elevene sammen i små grupper om vårt felles prosjekt for utvekslingen: FNs bærekraftsmål og bærekraftig reising. 

Etter denne økta feiret vi samarbeidet og nyvunne vennskap med kake og kaffe på Café Tomaselli. 

Tradisjonelle og ærverdige kafé Tomaselli

Tradisjonelle og ærverdige kafé Tomaselli

Hjemreise og videre kontakt

Men reisen og samarbeidet ender ikke her. Mens vi ruller hurtig og behagelig i 300 km i timen gjennom Tyskland på vei mot Berlin og hjem mot Norge, er det nok ganske sikkert en del teksting og snapping og bildedeling som pågår. 

Vi skal holde liv i kontakten og prosjektarbeidet til vi møtes igjen i Kongsvinger i mars. Da kommer 21 spente elever fra Østerrike og håper at vi kan være like gjestfrie for dem som det de var for oss. Det skal vi klare! 

Da vi spurte dem om hva de hadde lyst til å gjøre i Norge var det første svaret: «spise krumkake!». Vi lovet dem at vi skulle få til krumkakespising og mere til. 

I Berlin fant vi en lounge med møbler fra Vestre!

Elevene utenfor et gammelt bygg

I sentrum av Spania

17. - 19. januar var Sentrum videregående skole på forberedelsesbesøk hos vår samarbeidsskole IES Santa Teresa i Madrid, Spania. Det er andre året som skolene samarbeider. 

Under besøket ble det gjort forberedelser for at elevene fra Kongsvinger og Madrid skal reise på besøk til hverandre i mars og april.

Et symbol som viser sentrum av Spania

En statue av en bjørn og et tre som er Madrids hovedsymbol

Den første dagen av forberedelsesbesøket startet med en presentasjon fra rektor Marianne Bye for lærerne ved skolen IES Santa Teresa. Hun snakket om vår skoles profil, studietilbud, elever og byen Kongsvinger. 

Lærerne ved Santa Teresa var interesserte og stilte flere spørsmål relatert til skolehverdagen vår.

Etter presentasjonen ble det et møte mellom spansklærer ved Sentrum vgs, Soufiane Aassoum, spansklærer fra Santa Teresa, Santiago Taus, og assisterende rektor Isabel Fernández. Sammen jobbet de med matching av elever og vertsfamilier.

På slutten av dagen ble det lunsj mellom de to rektorene, Almudena Borreguero (til venstre) og Marianne Bye (i midten), assisterende rektor fra Santa Teresa, Isabel Fernández (til høyre) og faglærer ved Sentrum vgs, Soufiane Aassoum (fotograf).

Bærekraft er mer enn CO2-regnskap, FNs bærekraftsmål og idealisme. Det handler om praktiske løsninger for å ivareta hverandre og planeten vår for vår egen overlevelses skyld. Bærekraft er også å skape vennskap på tvers av landegrenser og forstå at vi redder ikke verden alene, men står sterkere sammen.

Togturen og forventninger

For at elevene våre skulle få en praktisk forståelse for at det er mulig å bevege seg på tvers av landegrenser, oppleve nye kulturer og bli kjent med andre ungdommer, valgte vi å ta dem med på tog fra Kongsvinger til Madrid. 

Å reise med tog gir gevinst på flere måter enn det å etterlate seg et betydelig mindre karbonavtrykk enn å reise samme strekning med fly; vi fikk tid til å se hvordan landskapet endret seg, naturen gikk fra vinter til vår, luften bar preg av andre dufter og lydene vitnet om mennesker, fugler, by og land. 

Å reise på denne måten krever også av elevene at de orienterer seg på en annen måte enn når man skal fly; de måtte holde orden på bagasjen, bære den med seg fra tog til tog, sjekke tidspunkter, aktivere interrailbilletten og ta hensyn til andre reisende fra land til land. 

Etter 35 effektive timers togreise med overnatting på nattog mellom Malmö og Hamburg, en natt i Paris og den neste i Barcelona, kom vi til planlagt tid til Spanias hovedstad og hjerte; Madrid. 

Det var mange nervøse ungdommer som nå skulle forlate den trygge og velkjente gruppa av nordmenn og bli med hjem til sine spanske vertsfamilier. Spørsmål som; «Hva om de ikke er greie?», «Hva gjør jeg hvis ikke vi kan snakke sammen?», «Tror du jeg kommer til å like maten der?» haglet idet vi sakket ned farten inn mot siste perrong på reisen.

Elever venter på toget

Med 12 tog gjennom Europa ble det noen stopp underveis. Her ankommer gruppa Barcelona Sants.

Noen hadde pakket litt mer enn andre.

Endelig fremme i Madrid!

Madrid!

Madrid tok oss imot med åpne armer. Dagene raste av gårde mens sola skinte og gradestokken krøyp opp mot 30-tallet de siste dagene. 

Elevene jobbet på i gruppene sine for å forberede seg for den avsluttende presentasjonen om prosjektet de hadde, var på guidet tur i downtown Madrid, vi syklet langs elva, opplevde Flamenco, noen verkende føtter, rebusløp i Retiroparken, enkelte gnisninger og opphetede diskusjoner som ikke dreide seg om hvilken fotballspiller som er best av Messi og Ronaldo, sene kvelder og bankende hjerter. 

Alt som en kulturell utveksling handler om: Å lære og forstå at vi tross alt er ganske like, du og jeg, selv om vi vokser opp på forskjellige steder i ulike kulturer. At vi gråter, ler, krangler og sloss om mange av de samme tingene og kan like hverandre selv om vi ikke alltid er enige.

Å ta på halen til denne bjørnen i Madrid gir deg hell i kjærligheten!

Elevene ved IES Santa Teresa i Madrid lager ukentlig radiosending. Her er deres radiostudio.

Å sykle er også en fin miljøvennlig måte å ta seg rundt på!

Rebusløp i El Retiro parken der man fikk samle på papirokser som elevene hadde laget.

Flamenco er kanskje ikke noe alle spanjoler driver med, men det er en fascinerende opplevelse!

Å presentere på spansk er spennende

Det var et stort øyeblikk for mange når de på fredagen måtte presentere foran et publikum på rundt 50 andre elever og lærere, på spansk, om hva de hadde jobbet sammen om. 

Å stå foran et såpass stort publikum og snakke på et språk du ikke er veldig komfortabel med, er en prestasjon. Kvelden før var det noen som prøvde å trekke seg, men beskjeden var lik for alle: Det fantes ikke unntak. 

Det er et alvor i det å reise ut som representanter for skolen vår, og elevene vet på forhånd at det forventes at de bidrar til å spre informasjon om prosjektet i etterkant. De får også beskjed om at det er forventet at de presenterer det de har jobbet med på slutten av prosjektperioden. 

Enkelte elever har knapt presentert for publikum før. Når D-dagen omsider nærmer seg, kryper angsten frem og noen føler det lammende skremmende å tenke på det de snart skal gjøre. Samtidig er det brennende bevisste på at noe alternativ finnes ikke. 

Og alle gjennomførte. Og alle gjorde det galant. Og alle fikk applaus. Og lærerne visste hvilken bragd det var, spesielt for noen.

Her jobbes det med prosjektet på skolen

Prosjektet avsluttes med at alle elevene holder en muntlig presentasjon i plenum

Læring for livet

Det er noen øyeblikk man blir enormt stolt og takknemlig over å få være lærer og se hvordan enkelte aktiviteter bidrar til at noen unge mennesker vokser. 

I løpet av denne utvekslingen har vi sett hva det kan bidra til for noen å måtte dytte litt på egne grenser, tilpasse seg andres regler, bite tenner sammen for å gjennomføre, og det å dele nye opplevelser med andre enn de du ellers bruker tid sammen med. 

Det er ikke bare en togreise med vekt på bærekraftig utvikling og kulturell utveksling. Det er en reise i dannelse. Det er læring for livet. 

Avslutning med tapas for hele gjengen!

Søndag 9. mars stilte 26 elever og fire lærere på stasjonen i Kongsvinger. Vi kom frem seint på kvelden i Malmø, og kom oss på nattoget nærmere midnatt. Der fordelte vi oss, så stille vi kunne, på de seks køyesengene som var i hver kupe. Etter ei kort (og støyende) natt fra Sverige til Tyskland, fikk vi en liten rusletur i Hamburg, der noen ville benytte muligheten til å kjøpe seg en hamburger til frokost i Hamburg! Deretter satte vi oss på toget sørover, og etter en flott togtur nedover det europeiske kontinentet kom vi frem til Paris. Vi bodde sentralt i Frankrikes hovedstad, fikk oppleve Eiffeltårnet og fikk nyte fransk mat i fint vårvær. Neste morgen, nytt mål. Etter å ha sett en større del av Frankrike fra togsetet, fikk vi et døgn i den flotte byen Montpellier. Neste dag krysset vi grensa til Spania, og kom frem til Madrid. 

Vi gikk til venneskolen IES Santa Teresa de Jesus, der vi hadde et hjertelig gjensyn med de spanske vertselevene og lærerne. Elevene som har spansk som fag dro så hjem til sine spanske venner, mens kokk- og servitørelevene fikk nøkkelen til leiligheten de skulle bo i. I den kommende uka ble dagene fordelt mellom å følge skolehverdagen på skolen der, og jobbe med det tverrfaglige opplegget Spaniaprosjektet er bygd opp rundt. I tillegg fikk de norske elevene oppleve Madrid med lokale guider, og det ble og utflukt til en vingård, samt et besøk i den fascinerende middelalderbyen Toledo. Et kulturelt høydepunkt for hele gjengen var workshop i flamenco, etterfulgt av et spektakulært show! Olé! Andre kulturelle aktiviteter var et veldig hjertelig besøk i det lokale bakeriet «Panic» og museet Reina Sofia, der blant annet Guernica av Pablo Picasso henger.

I bagasjen med hjem hadde vi alle en rekke nye erfaringer og bekjentskaper med oss, og ikke minst minner for livet. To uker etter hjemkomst plukket vi frem erfaringene og arrangerte vår helt egen «Erasmus+-restaurant» på skolen, med Spanias nasjonalrett på menyen; paella mixta. En smaksrik opplevelse med elevenes egne fun facts servert for nysgjerrige gjester. En fantastisk avslutning på et eventyrlig samarbeid.