Utforskning av saltgruver langt inne i fjellet, workshop på Keltenmuseet, søndagsspasertur opp på festningen, prosjektarbeid i erkebiskopens palass, orkesterkonsert og helt vanlig klasseromsundervisning sammen med våre østerrikske venner. En innholdsrik uke ble avsluttet på stilfullt og tradisjonelt vis på byens eldste «Kaffeehaus» mandag ettermiddag.
På bowlingBli kjent-kveld og vanlig undervisning
Onsdag var det bli-kjent-kveld i bowlinghallen. Her var det god stemning blant elevene og mye moro.
På torsdag formiddag tok elevene våre del i den vanlige undervisninga til vertselevene.
Mozart-museum
Elias måler seg med Mozart.På ettermiddagen hadde vi en avtale på et av byens to Mozart-museer. I Mozarts «Wohnhaus», huset som Mozart-familien bodde i fra Wolfgang Amadeus var 17 år gammel, gikk vi først gjennom utstillingen, før vi fikk se en film om Mozarts liv og musikk på «Mozart Ton- und Bildarchiv».
Visste dere at Mozart kun var 150 cm? Om man ikke kan måle seg i musikalsk genialitet med Mozart, så kan man i alle fall måle seg med høyden hans.
Salzburgs «hvite gull» – saltet
Neste dag dro vi på heldagsutflukt med partnerklassen vår for å lære mer om det som blir kalt Salzburgs «hvite gull» – saltet. Dette har blitt utvunnet fra fjellene rundt Salzburg i flere årtusener og gjennom middelalderen sikret saltet byen rikdom, makt og status som et selvstendig land.
Keltisk bolighusDe som virkelig visste å benytte seg av saltet som handelsvare først, var kelterne, som faktisk var et folkeslag som utvandret til Storbritannia, Frankrike og andre steder fra områdene midt i Europa. Kelterne holdt altså til midt i Europa til å begynne med, og vi lærte på Keltenmuseum hvordan de var fredelige håndverkere med en rik kultur. Vi fikk en engasjerende omvisning der vi lærte masse!
Vi dro videre med buss til saltgruvene i Halleins fjellside. Der fikk vi høre om om saltutvinning i prehistorisk tid, og videre gjennom middelalderen til vår tid. Kledd som «bergarbeidere» fikk vi togskyss langt innover i fjellet.
Innimellom guiding og informative filmsnutter rutsjet vi nedover sklier, kjørte båt over en liten saltsjø, smakte på salt og krysset grensen mellom Østerrike og Tyskland mange meter under bakken.
Det var mye å lære i saltgruvene.
Vi krysset grensa til Tyskland nede i saltgruvene!En dag med vertsfamiliene
Lørdag fikk elevene fri til å være samme med vertselevene og deres familier og å bruke dagen som de ønsket. På vår Instagram-konto ramlet det inn bilder fra overdådige frokoster, turer i skogen, museumsbesøk og shopping.
Det aller viktigste ved å være med på denne typen utveksling, er jo nettopp dette: å knytte bånd med andre mennesker på tvers av landegrensene, erfare at folk er folk overalt, og at det som er ukjent og litt skremmende ved å besøke et annet hjem i et annet land blir utelukkende positivt når man har tillit til hverandre og våger å åpne opp for nye opplevelser.
Konsert
Presis kl. 11.00 søndag formiddag hevet dirigenten taktstokken, og Mozarteum-orkesteret spilte verker av Brahms og Strauss. Vi hadde vært så heldige og fått tak i billetter til søndagsmatiné i byens musikalske storstue, Grosses Festspielhaus, og hadde full oversikt over scenen og konsertsalen fra plassene våre helt øverst. Det ble en storslagen konsertopplevelse.
Vi hadde god utsikt til orkesteret fra plassene våre. 
Konserten var en ny opplevelse for mange.Festung Hohensalzburg
Etter konserten gjorde vi som Salzburgere ofte pleier – tok en spasertur på byfjellet Mönchsberg og over til festningen. Festung Hohensalzburg er nesten 1000 år gammel, og sikret byen mot angrep og ødeleggelser gjennom århundrene.
Hva er heftigst, å se nedenfra hvordan den troner på toppen av byen – eller å nyte utsikten utover by og landskap fra toppen av festningen? Flere sammenlignet selvsagt festningen der med vår egen festning på Kongsvinger.
Utsikt fra festningen
Gjengen på festningenUndervisning med kultursjokk
Den siste dagen sammen med østerrikerne startet som den første, med vanlig skole i flere fag, historie, geografi og matte. De kunne fortelle at klasseromsundervisningen var mye mer tradisjonell der enn hjemme.
Læreren leste til og med opp karakterene elevene hadde fått, for alle! Dette ble et lite kultursjokk.
Palasset Alte Residenz
Etter lunsj hadde vi en avtale i byen; der fikk vi omvisning i en del av den såkalte «Alte Residenz», palasset til de tidligere fysterkebiskopene. I dag huser deler av palasset et av universitetets biblioteker, og en helt spesiell lesesal: Die Landkartengalerie.
Under oppussing i 1991 oppdaget man veggmalerier fra rundt år 1600 gjemt under mange malingslag. Veggmaleriene viser kart av europeiske land fra en tid da karttegning og oppdagelsesreiser var i sin spede barndom – og er i all sin ufullkommenhet et unikt vitnesbyrd på hvordan verden så ut for menneskene som levde på den tida.
Slike «landkart» malt på vegg finner bare to steder i verden – i Vatikanet og i Salzburg. Det vakre «Landkartengalerie» var reservert bare for oss i to timer, mens de norske og østerrikske elevene sammen i små grupper om vårt felles prosjekt for utvekslingen: FNs bærekraftsmål og bærekraftig reising.
Etter denne økta feiret vi samarbeidet og nyvunne vennskap med kake og kaffe på Café Tomaselli.
Tradisjonelle og ærverdige kafé Tomaselli
Tradisjonelle og ærverdige kafé TomaselliHjemreise og videre kontakt
Men reisen og samarbeidet ender ikke her. Mens vi ruller hurtig og behagelig i 300 km i timen gjennom Tyskland på vei mot Berlin og hjem mot Norge, er det nok ganske sikkert en del teksting og snapping og bildedeling som pågår.
Vi skal holde liv i kontakten og prosjektarbeidet til vi møtes igjen i Kongsvinger i mars. Da kommer 21 spente elever fra Østerrike og håper at vi kan være like gjestfrie for dem som det de var for oss. Det skal vi klare!
Da vi spurte dem om hva de hadde lyst til å gjøre i Norge var det første svaret: «spise krumkake!». Vi lovet dem at vi skulle få til krumkakespising og mere til.
I Berlin fant vi en lounge med møbler fra Vestre!
Elevene utenfor et gammelt bygg